✨ For mye. ✨ For lite. ✨ Og akkurat passe.

Slik er livet med trillingguttene nå. Kaotisk, morsomt, slitsomt – og helt fantastisk

Nytt år med utsikt til slike magiske øyeblikk som på dette bildet.

Så var julefeiringen over … og den var fin! Ikke fordi den var spesielt fancy eller dramatisk annerledes enn andres jul, men fordi hele familien var friske hele jula. Og i en stor familie er det nesten større enn både ribbe og pinnekjøtt til sammen. Med et lite unntak: Oldefar var litt trøtt på julaften, men dagen etterpå var han raskt tilbake på beina.

Så kom januar. Med det vi elegant slapp unna i desember: influensaen. Den sto klar på startstreken så snart juletreet var ute. Det var bare å ta en dag av gangen og håpe det snart var over….

Guttene har gjerne konserter som skal fylle hjertet...det blir oftest for fullt for ørene

Desember i en trillingfamilien er for øvrig ikke en måned – det er en ekstrem sport. Det snurrer allerede godt på vanlige hverdager, og når man legger til julepynt, julemusikk på repeat og generelt jule-morro, blir desember måned ekstra stri. For å bli godt og grundig mørnet til julaften strekker man seg litt. Og litt til. Og enda litt mer. Det er julebord, skoleavslutninger og avslutninger på aktiviteter som liksom bare formerer seg jo nærmere jula man kommer.

Fakkeltog og julegrantenning er Waaoouuu øyeblikk for trillingguttene.

Så kommer julaften. Med sine få, nesten fredelige minutter. Dagen der barn er farlig nær bristepunktet. Det er også dagen som må deles rettferdig mellom mange: Først vente. Så spise. Kanskje gå i kirken. Så spise litt til. Så se juletreet sakte, men sikkert forsvinne bak gaver fra gulv til vegg. Og så… vente. Vente. Vente litt til.

I en trillingfamilien (med fem barn totalt) er juletre og gaver et helt eget syn. Det blir fort mer gavepapir enn gulv. Her gjelder det å følge med, for gaver kan plutselig forsvinne under bordet, bak sofaen – eller bli åpnet av feil barn i ren iver.

Glade, forventningsfulle barn setter stemningen for kvelden, onkler kommer med gøyale gaver, og foreldre er litt svimle etter å ha lagt til rette for barndomsminner i ukesvis. Det er både fint og litt vemodig. Tankene går til egen barndoms jul – og til dem som ikke er med oss lenger.

Tradisjoner er noe av det fineste vi har. Noen holdes fast i, andre justeres litt (og blir bedre). 

Å hente juletre i skogen er en kjær tradisjon i trillingslekta. Hele familien kledde seg for skogstur, og det var så mørkt at vi måtte holde sammen etter lysene fra lykter og hodelykter. Det hele minnet mest om et litt ustrukturert Luciatog som diltet over jordet mot skogen.

Inne i den mørkeste skogen måtte trillingguttene holde i hånden – så mørkt og spennende var det. Og så plutselig: JULETREET!
Midt i skogen. Med lys!
Grandonkel hadde pyntet treet med julelys, og ungene tok fullstendig av:
"Waaaauuu!"
"Der er det!!"
"Var det en rev her?"
"Nissen har vært her!!!"

Det blir garantert et kjært juleminne for trillingfamilien ❤️

Grand Onkel med julens vakreste overraskelse!!

I førjulstiden drømmer mange om å unngå juleinfarkt, og for noen er sofaen det eneste man virkelig lengter etter. En foreldrekollaps etter klokka 23 på julaften er helt akseptabelt. Og når gjestene har reist, barna sitter med glitrende øyne og den ene gaven som var ekstra fin, da vet man at jula har vært fin.

Trilling gutt med noen favoritter...

Da kan foreldrene dumpe ned i hver sin sofa, takknemlige for at i hvert fall én arm fortsatt fungerer.
Og den armen?
Den vet veien rett til kakefatet….

Noen ganger ser jeg en ny og dristig verden tre frem.
En verden som vokser videre av asken etter våre liv –
og som på imponerende vis bare fortsetter….

Mellomdager

Oldefar og oldemor liker å samle familien én gang i jula. Da settes hele storfamilien i sving. Oldemor planlegger så både hode og kropp går i knekk – på den gode, tradisjonelle måten. Jegerne i familien sørger for mat på bordet, andre tar med seg kaker, noen rigger bord og stoler, og de minst heldige… havner i oppvasken etterpå.

Dagen er full av liv. Overhodene i familien stålsetter seg mentalt. Forberedelsene består hovedsakelig av én god middagslur og å skru av høreapparatet … i tide.

Når Grand Fetter er sprek nok til herje så morsomt og så lenge...!! Da får lillebror latteren på gli, og deler tilbake: Verdens beste klem!!

Det er prat og latter i stuen – helt til rommet plutselig fryser til. En gulvklokke står nå i en vinkel som får tårnet i Pisa til å se rett ut. Den er på vei mot evigheten..... Trilling foreldrene kaster seg frem og redder klokken i siste sekund.

Juletreet var også på nippet flere ganger. Når juletreet var på svai for tredje gang, så det nesten ut til å sukke oppgitt: «Ikke nå igjen…» Juletreet falt aldri helt i gulvet, for det ble reddet av Mammaen og Pappaen som må ha en innebygd alarm for sånne nesten katastrofer. De er utrolig raske i vendingen. 

Kvelden avsluttes med busstur i stuen sammen med oldemor og flere. Sittende på en lang rekke stoler stemmer trilling-storebror høylydt i med «Et barn er født i Betlehem» – den eneste julesangen han konsekvent kommer helt i mål på. Publikum har ikke noe valg.

Tre gutter – tre stiler

Storebror har offisielt blitt en radio som ikke kan skrus av. Det er spørsmål, kommentarer og rop – konstant er han i bevegelse, som på et indre offisielt oppdrag. "Radioen" er lett å passe på for han høres hele tiden. Er det stille, kan du være sikke på at han gjør noe han ikke skal!! Mellombror og Lillebror har skjønt at å konkurrere med Radioen er….... for slitsomt. De nynner heller, noen ganger rolig, andre ganger med enormt engasjement – gjerne kombinert med dans.

Storebror må tåle litt motstand, for mellombror sier tydelig ifra når det blir for mye. Han er en plugg. Sterk. Bestemt. I stedet for å krabbe under senga for å hente noe som har trillet bort, flytter han like godt hele senga. Med stønn og vilje kan rommet være fullstendig ommøblert på rekordtid. Stor, sterk og romantisk – veldig glad i damer. Når han har valgt sin favoritt, krever han full oppmerksomhet. Uten forhandling.

Lillebror er den røffeste. Han elsker herjing og å bli kastet i lufta, holdt opp ned, snurre i fryktelig fart– det gir latterkrampe hver gang. Han må utforske alt, og er nok den med flest kuler og merker. Men pytt sann – han er hardfør, og det går fort over i latter igjen.

Ut på tur er alle i familien glade i, selv om det ofte er "sprekk" i feltet...

Litt krutt ut – litt fred inn

Alle småbarnsforeldre vet at litt utløp for energi gir roligere kvelder. Slik er det også her. Noen få, magiske kvelder sovner alle tre til riktig tid. Samtidig. Foreldrene blir overraskende arbeidsledige. En så unormal kveld at den føles som en gave.

Godt sagt:

«Broren min er sur på meg om dagen, men ikke om natten…så da sover jeg hos ham.»

For mye, for lite – og akkurat passe Dette kunne vært arbeidsnavnene på trillingene akkurat nå.

For mye kan bli… veldig mye.
For lite blir mistenkelig stille.
Akkurat passe er de dagene de leker sammen, spiser sammen – og legger seg når kvelden kommer.

Eksempel på for mye: Trilling gutt tok bilde av pappa (med pappaens egen mobil) som tok en middagslur på sofaen. Bildet ble – helt tilfeldig – sendt rett ut på Snap-historie. En klassiker.

Eksempel på for lite: Når en av dem bare vil være i fred. Da blir man selvfølgelig bekymret.

Eksempel på akkurat passe: De gode, vanlige dagene.

Å ha en Onkel som kan morsomme ting, er spennende å få være sammen med... 

Må vi i det nye året få flere øyeblikk av en verden

der omsorg og kjærlighet er språket vi deler.

Der fred kan ligge i blikkene mellom oss.

Og må vi ha kraft – og mot –

til å prøve igjen.

Og igjen….