Livet måles ikke i antall pust vi tar, men i antall øyeblikk som tar pusten fra oss!

Spider gutta på besøk hos Mimmi.

Det skulle ikke forundre meg om jeg blir 100 år…...... så fort tiden går. Når dagene ruller i ett, er det blitt en stund siden jeg har skrevet om trillinglivet. Men her kommer en liten bit.

I trillinghjemmet er det mange dager som er: ..helt utrolig!!…er det mulig!!…..Nei,nei neeeii!!!, ….og Ojjjsann!!! – øyeblikk.

Sommerferien gir oss alle en god pause fra hverdagens rutiner…....for de aller fleste av oss. For trilling-familien er det gode dager, men rutinene, det slipper de ikke unna. Det er alltid stor oppvask, alltid enorm klesvask og ryddingen!! Ryddingen den tar aldri slutt. Det som forstyrrer de øyeblikkene der alt ser ut til å være «på skinner» er at guttene på 4 år nå har ramlet inn i trassalderen. (Nei, nei, neeiii – øyeblikk) Plutselig er noe helt feil for en 4 åring! Det kan være hvem som går først ut av døra, eller inn av døra, en skive med skinke som ikke var den riktige skinken, eller en skive som ikke var kuttet riktig, må absolutt ha godteri til frokost … eller vil ha is, is, ISSS!! Det var mye lyd fra før, nå er det blitt mer.

Når alle er samlet i hytte båten er det fred. Alle er innenfor rekkevidde og vi storkoser oss

Som mellom søsken flest er det erting, kaste ting på hverandre, løpe ropende etter hverandre og tretting. Samtidig er søskena veldig gode venner. De ler hjertelig sammen, leker fredelig sammen, eller klemmer kjærlig på hverandre….. til det er ny sabotasje på gang og det igjen er høylytt (Nei, nei, neeii – øyeblikk) og mammaen eller pappaen må inn å få orden..

Trillingene har utviklet et eget språk, de snakker sammen med humor og latter, som om de er fra et eget land. Det er fascinerende og både se og lytte til, det må nok øves inn et språk slik at de også kan snakke språk som alle forstår.

Morgenbad..

Sommeren har vært varm og god, og bading er noe alle er glade i på hvert sitt vis. En trilling bader helst bare opp til baken, den andre vil helst ikke ha vann i ansiktet og den tredje hopper fra brygga og møter vannet uten frykt. Enda en aktivitet trillingene er så forskjellige på. De er trillinger, men jeg begynner mer og mer å se på dem som søsken, siden de er like - ulike.

Denne familien får aldri nok av prosjekter. Da Snekker-pappaen laget et solid rør – vann – rutsje - bane for baller tvers over hele plenen, ja da er det gøy å leke ute. Det er jo også vanskeligere å ødelegge, da det store plastbassenget ble paddeflatt etter at en av trillingene gikk løs på det med en saks! (Nei, nei neeii – øyeblikk).

God sagt:

• Mimmi: visste du at alt er ikke slik det ser ut?

Jeg og en av jentene plasker på en flytemadrass i sjøen ….

– Hva mener du, sier jeg.

– Dette må du lære, Mimmi …. - Alt er ikke slik det ser ut, for du vet at salt og sukker ser likt ut!

Hun ser overbærende på meg, slik jeg sikker har sett på henne mange ganger!

• Mimmi, om du har mange penger å bruke på oss, så viser du bare pengene dine frem men..

– om du ikke bruker så mange penger på oss betyr det at du trenger bare oss …

Vi er på biltur og jeg synes dette var usedvanlig klokt sagt..... inntil det var glemt og de mente jeg bare måtte!! bruke penger  på godteri til dem!!!

• Mimmi, skal du reise? Jeg må få en klem før du går!
•  Jaja,…

- Jeg må ha 10 klemmer, hun teller klemmene hun gir meg. Til jeg spør hvorfor så mange klemmer?

- I tilfelle jeg aldri ser deg igjen,,,,,

Hmm … Vel.....klemmer får jeg aldri nok av

• Etter ferien med trilling familien har jeg døpt soverommet mitt Stillehavet! Den stille tiden på døgnet er ikke nødvendigvis stille på soverommet sammen med trillingene. Der våkner jeg av en av guttene - som kan våkne om natten - skrur på fullt lys, så en hopper høyt av overraskelse. Eller det er skjæring av tenner, snakking i søvne, går i søvne, til og med latterkrampe i søvne! Det er armer og bein i veien, så den sengen du sovnet i, er ikke nødvendigvis den du våkner i …..
• Mimmi, jeg synes du er blitt litt sånn …. hvordan skal jeg si det.....FLØFFY ….                       Kan vel ikke nekte på det.

Klar for et bad - alltid greit å vite hvor en har de viktige tingene, derfor badebuksen på hodet - må bare spille kinasjakk først.

Eldre mennesker er som museer: Fasaden spiller ingen rolle, bare skattene som er inne.

Oldefar og oldemor er rause og varme. Bare kom på besøk, sier de, og møter alle oldebarna med smil og klemmer. Oldemor finner garn til jentene så de kan lære seg håndarbeid. Og de kan komme innom etter skolen og lage seg et ostesmørbrød, få seg en is, spille spill, eller gjøre ingenting. Det er litt annerledes med guttene. Da må høreapparatene skrues av. Men det skal ikke stå på innsatsen til de eldste i slekten. Når oldemor setter seg fore å løpe med rullatoren i stua for å få vind i en vindmølle leke, eller snurre karusell på stolen med en av guttene på fanget!! (et helt utrolig -øyeblikk).

Oldefar er kjøre-hjelp både når bussen er for sen eller når jentene er for sene til bussen, han kjører til kor og i år har han også kjørt jentene til Barne HoveTri. Med jentene i baksetet og syklene på sykkelstativet bak. Onkel hjalp jentene i gang med løpet, mens oldefar rigget seg til i en campingstol med oversikt over løpeløypa og målgang. Med pølse og kaffe for hånden heiet oldefar på jentene som kjempet seg i mål. (fin dag sammen)

Det har jo skjedd en del uheldige saker også …. Som når guttene herjet så mye på rommet sitt at de hoppe i stykker to sengerammer.!!(er det mulig – øyeblikk) Så nye senger har de fått, og å hoppe i senga er blitt forbudt.

Eelp, eelp, ropte det fra loftet … da hadde en av trillingene satt hodet fast i katteburet. (OJ sann – øyeblikk)

Så er det de glade dagene der mammaen og pappaen gir etter !!?, og ungene endelig fikk en kanin. (E d mulig – øyeblikk) 1 kanin ble til 3 kaniner! Og et lite kaninhus står nå ved siden av hønsehuset. Etter 3 uker fikk kaninene natt besøk av Frolandsskogens rovdyr og 2 kaniner og elskelige hønemor, Tuppeline – Pappaens beste høne (på et vis) ble brutalt tatt av dage. Sorgen var stor og nok en gang samlet den store lille familien seg til høytidelig avskjed.

Tuppeline som likte sene solnedganger med trillingpappaen, som løp pappaen i møte når han kom hjem fra jobb og var med på gressklipping og snekring hjemme. For en venn!

Det er også litt morsomt at oldefar og en trilling her om dagen sloss om å prate i en mikrofon … På slekts treffet fortalte oldefar historier om gården, og ved siden av satt en trilling pent og pyntelig og ventet på sin tur til å prate. Det ble aldri trillingens tur, så han grep mikrofonen og ropte fra seg. Oldefar ville ha den tilbake og en liten dra kamp var i gang. (ojj sann- øyeblikk) Molefonken måtte trillingen se seg slått. Men det betydde ikke at han ikke prøvde igjen …..

En halvtimes leteaksjon har blitt avlyst da en av trillingene reiste på nabobesøk. Han ringte på og sa ikke et ord. (nei, nei – øyeblikk)

Det er jo pussig at med en så stor søskenflokk, er en hemmelig venn kommet til. Slik ser det ut for meg når en trilling snakker med sin hemmelige venn. Ved nærmere ettertanke, er det jo fint å ha en venn som er enig og lar deg få prate ferdig.

Trillingutt tar livet med ro....

At times we get sick of love,

but I think we should take it slow,

we are just ordinary people,…… John Legend

Fritt oversatt:

Noen ganger blir vi slitne av livets jag

jeg synes vi skal ta det litt mer med ro

vi er bare helt vanlige folk….